Hva er en aksjonæravtale og hvorfor er den så viktig?
En aksjonæravtale er kontrakten som regulerer samspillet mellom eierne i et aksjeselskap. Avtalen sier hvem som kan eie aksjer, hvordan beslutninger tas, hva som skjer ved uenighet, og hvordan aksjer skal verdsettes og overdras. Kort sagt: En god avtale gjør eierforholdene forutsigbare og minsker risikoen for konflikter som kan ødelegge både samarbeidet og verdiene i selskapet.
Mange opplever at forholdet mellom eierne er godt i starten. Alle drar i samme retning, og man ser ikke for seg uenighet. Det er nettopp da det er lurt å lage en tydelig og gjennomtenkt avtale. Når konfliktene først oppstår, er det ofte for sent å forhandle på en rolig og balansert måte.
En presist formulert avtale krever kunnskap om kontraktsrett, aksjeloven, regnskapsloven og forholdet til selskapets vedtekter. Små feil eller uklare formuleringer kan få store økonomiske konsekvenser på sikt, særlig i vekstselskaper der verdiene øker raskt.
Hvorfor bør eierne inngå aksjonæravtale?
En aksjonæravtale gir særlig verdi på tre områder: forutsigbarhet, konfliktdemping og beskyttelse av investeringer.
Kort forklart kan vi si at en god avtale:
– klargjør rettigheter og plikter for hver aksjonær
– gir faste spilleregler for salg og kjøp av aksjer
– sikrer ryddige prosesser ved uenighet, død, sykdom eller uttreden
– regulerer hvordan selskapet skal styres og hvilke beslutninger som krever enighet
Aksjeloven gir kun et grunnlag. Loven er generell og tar ikke hensyn til den konkrete situasjonen i ett bestemt selskap. I mange mindre eller mellomstore selskaper vil lovens standardløsninger være lite praktiske. For eksempel sier ikke loven hvordan aksjer skal verdsettes hvis en eier vil ut, eller om aktive eiere skal kunne kreve utbytte foran passive eiere.
Se for deg et selskap der to gründere starter sammen og senere slipper inn investorer. Uten en klar avtale kan investorene få mer makt enn gründerne så snart eierskapet endres, selv om tanken var at gründerne skulle styre. En gjennomarbeidet avtale kan for eksempel sikre at enkelte eiere alltid kan utpeke flertallet i styret, eller at bestemte saker krever enstemmighet.
Behovet for en tydelig avtale blir også stort når selskapet går enten veldig bra eller veldig dårlig. Da må eierne ta vanskelige valg om videre drift, utbytte, emisjoner, lån, salg av virksomheten eller til og med avvikling. Uten klare spilleregler blir slike diskusjoner fort personlige og konfliktfylte. Avtalen fungerer da som en felles referanse: Hva har vi faktisk blitt enige om på forhånd?
Hva bør en god aksjonæravtale inneholde?
Det finnes ingen standard mal som passer for alle. En god avtale er skreddersydd til selskapets formål, bransje, eierstruktur og ambisjoner. Likevel er det noen temaer som nesten alltid bør vurderes:
1. Hvem kan eie aksjer?
Skal aksjene kun kunne eies av aktive eiere som jobber i selskapet? Kun familiemedlemmer? Eller også eksterne investorer og samarbeidspartnere? Svarene påvirker både rekruttering, generasjonsskifte og muligheten til å hente kapital.
2. Overdragelse, forkjøpsrett og verdsettelse
Hva skjer hvis en aksjonær vil selge seg ut, dør, blir ufør eller misligholder avtalen? Ofte regulerer avtalen:
– hvem som har rett eller plikt til å kjøpe aksjene
– hvordan aksjene skal verdsettes (for eksempel bokført verdi, markedsverdi eller en egen modell)
– om prisen skal variere ut fra årsaken til uttreden (såkalt good leaver/bad leaver)
Uten klare regler kan arvinger, banker eller eksterne kjøpere plutselig bli eiere sammen med resten, uten at noen har ønsket det.
3. Styring og beslutningsregler
Avtalen bør si noe om:
– hvordan styret skal settes sammen, og hvem som utpeker styremedlemmer
– hvilke saker som krever særlig flertall eller enstemmighet
– hvor mye styret kan beslutte uten å spørre generalforsamlingen, for eksempel ved større investeringer, låneopptak eller salg av viktige eiendeler
I selskaper med to like store eiere er det ofte avgjørende å regulere hvordan man løser stillstand (deadlock). En løsning kan være at en eier setter prisen på aksjene, mens den andre velger om han vil kjøpe eller selge til denne prisen. En annen løsning er å gi hver eier rett til å kreve salg av hele selskapet.
4. Økonomi, arbeid og konkurranse
For å unngå irritasjon og misnøye bør avtalen også ta stilling til:
– hvordan overskudd skal brukes, og om enkelte aksjonærer skal ha krav på et minimumsutbytte
– hvordan aktive eiere skal lønnes, og hvordan ekstra innsats eventuelt skal kompenseres
– om aksjonærene kan drive konkurrerende virksomhet, i så fall hvor, hvor lenge og med hvilke begrensninger
– om brudd på konkurranseforbud skal utløse en avtalt bot, uavhengig av dokumentert økonomisk tap
Ved å ha tydelige økonomiske og praktiske rammer reduseres risikoen for at eiere føler seg urettferdig behandlet over tid.
Forholdet mellom aksjonæravtalen og vedtektene og hvorfor juridisk hjelp lønner seg
En aksjonæravtale binder bare partene som har signert. Nye aksjonærer blir som hovedregel ikke bundet før de aktivt har tiltrådt avtalen. Vedtektene derimot gjelder for alle aksjonærer, for selskapets organer og er registrert offentlig.
Derfor bør man vurdere nøye hvilke bestemmelser som skal inn i vedtektene, og hvilke som skal stå i aksjonæravtalen. Noen punkter, for eksempel ulike aksjeklasser eller spesielle stemmeregler, kan med fordel vedtektsfestes for å sikre at de også binder nye eiere. Andre spørsmål som konkurranseforbud, konfidensialitet eller detaljerte verdsettelsesregler passer ofte bedre i aksjonæravtalen, som ikke er offentlig.
En utfordring oppstår når vedtekter og aksjonæravtale kolliderer. Som hovedregel vil vedtektene da gå foran internt i selskapet, selv om partene kan være erstatningsansvarlige overfor hverandre for brudd på avtalen. Dette understreker behovet for helhetlig planlegging og presis juridisk utforming.
Mange forsøker å skrive enkle avtaler selv for å spare tid og kostnader. Risikoen er at man overser kritiske spørsmål, bruker uklare formuleringer eller lager bestemmelser som senere viser seg å være ugyldige eller ubrukelige. Små feil i dag kan gi store konflikter i morgen, og slike konflikter blir ofte langt dyrere enn profesjonell hjelp i utgangspunktet.
For selskaper som ønsker en gjennomtenkt, tydelig og praktisk aksjonæravtale, kan det derfor være klokt å bruke advokater som arbeider mye med selskapsrett og eieravtaler. Advokatfirmaet Kragerud & Co har nettopp denne typen kompetanse, og lesere som ønsker bistand med å utforme, revidere eller forhandle aksjonæravtaler, kan med fordel ta kontakt med Kragerud & Co eller besøke kragerudco.no.