Ros-analyse tryggere beslutninger i bygg og planlegging

En ROS-analyse brukes for å avdekke risiko før den fører til ulykker, skader eller store kostnader. Målet er å få oversikt over mulige hendelser, vurdere hvor sannsynlig de er, og hvilke følger de kan få. Slik kan ansvarlige ta gode valg om tiltak, prioriteringer og videre prosjektering.

I byggesaker, reguleringsplaner og større utbygginger er kravet til dokumentert sikkerhet høyt. En strukturert risiko- og sårbarhetsanalyse gir myndigheter, utbygger og rådgivere et felles faktagrunnlag. Den viser hva som kan gå galt, hvorfor det kan skje, og hva som bør gjøres for å redusere risiko til et akseptabelt nivå.

Hva en ros-analyse er, og hvorfor den kreves

En ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) er en systematisk gjennomgang av forhold som kan true:

– liv og helse
– ytre miljø
– materielle verdier og økonomi

I praksis handler arbeidet om å stille tre enkle spørsmål:

1. Hva kan skje?
2. Hvor sannsynlig er det?
3. Hvilke konsekvenser får det hvis det skjer?

Svarene brukes til å plassere hendelser i en risikomatrise. Der krysses sannsynlighet mot konsekvens, og man ser raskt hvilke forhold som er uakseptable, hvilke som kan tåles, og hvor det trengs tiltak.

Myndigheter krever ofte ROS-analyse i forbindelse med:

– reguleringsplaner for nye boligområder eller næringsområder
– større ombygginger, transformasjon av tidligere industriområder
– byggesøknader i områder med kjent fare, for eksempel flom, skred eller støy

Bakgrunnen er enkel: Samfunnet ønsker å unngå ulykker og feilinvesteringer. En god analyse kan for eksempel vise at et planlagt boligfelt bør flyttes noen meter for å komme utenfor skredfarlig terreng, eller at en næringsbygning trenger ekstra sikring mot flom. Slik unngår man kostbare feil som først oppdages etter at byggene står ferdige.

Slik gjennomføres en strukturert ros-analyse

Selve prosessen kan variere, men de fleste analyser følger noen faste trinn.

Først gjøres en kartlegging av mulige hendelser. Her vurderes både interne forhold ved prosjektet og ytre påvirkninger. For et boligprosjekt kan dette for eksempel være:

– rasfare, flom, stormflo eller sterk vind
– støy fra vei, jernbane eller industri
– brannrisiko, rømningsveier og tilgjengelighet for utrykningskjøretøy
– forurenset grunn, miljøgifter eller luktproblemer
– sårbar infrastruktur, som strømforsyning og vann- og avløpssystemer

Deretter følger faktainnhenting og vurdering. Fagpersoner ser på kart, grunnundersøkelser, historiske data, lokale klima- og miljøforhold og gjeldende regelverk. For hver hendelse vurderes:

– sannsynlighet (fra svært lav til svært høy)
– konsekvens (for mennesker, miljø og økonomi)

Denne vurderingen samles i en risikomatrise som gir et visuelt bilde av risikonivået. Hendelser med både høy sannsynlighet og alvorlig konsekvens får særlig oppmerksomhet.

Det neste trinnet er å utarbeide konkrete risikoreduserende tiltak, for eksempel:

– justering av byggelinjer og plassering av bygg
– sikringstiltak mot skred, flomvoller eller lokal overvannshåndtering
– støyskjerming eller endret planløsning i bygg
– forbedrede rømningsveier, økt brannmotstand eller tydeligere adkomst for nødetater

Til slutt vurderes behov for videre utredning. Noen ganger peker analysen mot spesialiserte fagutredninger, for eksempel detaljert skredfarevurdering, geoteknisk analyse, støyberegninger eller brannteknisk prosjektering. ROS-analysen fungerer da som en overordnet radar som viser hvor det er behov for mer detaljert kart.

Normal og utvidet ros-analyse i større prosjekter

I små og enkle tiltak kan en enkel ROS-gjennomgang være nok. Når prosjektene blir større og mer komplekse, trenger man ofte en utvidet tilnærming.

En utvidet analyse ser gjerne mer grundig på tre hovedkategorier:

– Liv og helse: Hvordan påvirkes beboere, brukere, naboer og forbipasserende? Finnes det scenarier med fare for alvorlig personskade eller tap av liv, for eksempel ved brann, skred eller trafikkulykker?
– Miljø: Hvilke følger kan prosjektet få for naturmangfold, forurensning av jord og vann, støy og støv i anleggsperioden og i drift?
– Økonomi og verdier: Hvilke materielle skader kan oppstå ved uønskede hendelser? Hvordan vil dette påvirke driftsøkonomi, forsikring og vedlikehold over tid?

For slike prosjekter er det vanlig å bruke mer detaljerte metoder for sannsynlighets- og konsekvensvurdering, og resultatene presenteres ofte i mer omfattende tabeller og figurer. Det gir beslutningstakere et tydelig grunnlag for å veie kostnader ved tiltak mot verdien av redusert risiko.

En godt gjennomført ROS-analyse kan også ha en positiv sidegevinst: Planprosessen går ofte smidigere. Når risiko er ryddig dokumentert og tiltak er tydelig beskrevet, blir dialogen med kommunen og andre myndigheter enklere, og faren for forsinkelser reduseres.

For aktører som ønsker profesjonell bistand til ROS-arbeid i reguleringsplaner og byggesaker, vil et rådgivningsmiljø med tverrfaglig kompetanse være en stor fordel. Firmaer som Inoventio har erfaring med å kombinere risiko- og sårbarhetsanalyser med fagområder som geoteknikk, overvann, brann og bygningsfysikk, og kan derfor gi helhetlige råd gjennom hele plan- og byggeprosessen.